Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for kategorien 'Tanker'

Jeg har alltid vært opptatt av å spise sunt og prøver alltid å velge sunnere alternativ når det kommer til mat. Og jeg synes det er så verdt det! Jeg føler meg så sinnsykt mye mer komfortabel i kroppen min når jeg spiser sunt og godt enn når jeg spiser dårlig. Men ikke misforstå meg, jeg har ikke noe i mot å skeie ut en gang i blandt. For jeg er ikke på noe som helst form for diett, jeg spiser det jeg har lyst og det jeg vet kommer til å få meg til å føle meg bra. Det siste jeg vil er å få leserene mine til å få dårlig samvittighet for å spise usunt av og til. For det handler nemlig ikke om å kun spise quinoa, kylling og brokkoli hele tiden. Det handler om å ha en balanse i kosten sin og balanse er helt seriøst nøkkelen i livet. Det handler om å være sunn både fysisk og psykisk, for det er absolutt ikke sunt å gå rundt med et sug på kake hele tiden. Hvis du vil ha kake så kan du belønne deg selv med en kake. Jeg har skrevet dette på bloggen min mange ganger, at dere ikke er gærent å gå for fristelsen noen ganger. Bare det ikke er hele tiden såklart. 

PicMonkey Collage

Disse to bildene er tatt på SAMME DAG og har absolutt ingen filter! Bilde nr 1 er tatt midt på dagen når jeg har spist både frokost og lunsj, og bilde nr 2 er tatt etter dessert. Det er ikke tvil i at kroppen ikke liker såpass mye sukker i kosten og reagerer på dette. Jeg ser jo ut som jeg er gravid i sjette måned. Jeg vil ikke at leserene mine skal tro at jeg spiser helt perfekt hele tiden og aldri spiser noe som inneholder sukker eller fett, for det gjør jeg av og til. Men jeg synes det er så sinnsykt ukomfortabelt å gå rundt med en såpass oppblåst mage at jeg prøver å holde meg unna usunn mat de fleste dagene og finner heller sunne alternativer. Men noen ganger har man bare så lyst på noe at ingenting kan erstatte det. 

Jeg har ikke dårlig samvittiget for den desserten jeg tok, selv om jeg blåste meg opp til å se ut som en nesten høygravid kvinne. Jeg angrer ikke på en eneste bit jeg tok. Det er viktig å ikke være for streng med seg selv og ikke stresse over hva man spiser. Det gjør faktisk mer vondt enn godt for kroppen din.  Som sagt, man må finne en balanse og ikke glemme å leve livet! 

Nr 3 av bloggutfordringen skulle egentlig komme ut i går, men jeg hadde ikke tid til å sette meg ned å skrive så da får dere den i dag. En vanskelig tid i livet mitt, hmmm….Det må nok være når jeg ble syk. Det er en sinnsykt lang historie med mye irritasjon og frustrasjon, men her er hvertfall kortversjonen.
 
Det startet egentlig når jeg kom hjem fra utveksling i USA, jeg kunne kjenne på kroppen min at ting var ikke som før. Energinivået mitt stupte helt ned i bånn. I USA danset jeg en god del og det kunne fort bli minst 4 timer hver dag, og etter jeg kom hjem klarte jeg ikke mer enn 2 timer i uken, så 1 time i uken og til slutt førte det til at jeg måtte droppe dansingen helt. Noe som var svært trist for meg, når dans hadde vært en stor del av meg. Noe slikt tar jo såklart også på humøret, noe jeg fikk kjenne ganske godt. Jeg husker så godt at jeg var lei og sur hele tiden, noe som ikke er meg i det hele tatt. Jeg har alltid pleid å være en blid og sprudlende jente, men nå plutselig var jeg et emosjonelt vrak.
 
Det var ikke lenge etter jeg flyttet hjem igjen at mamma sa at jeg måtte dra på legen for å se hva som var galt. Noe som ikke var til noe hjelp, jeg dro hjem igjen uten noe svar. På samme måte gikk de fleste legetimene jeg dro på. «Alt er normalt, du er frisk som en fisk». Vel, jeg vil ikke helt si at en 18 år gammel jente som ikke klarer å komme seg opp av sengen for å dra på skolen er frisk. Jeg ble til og med flere ganger fortalt at jeg var deprimert, hadde angst, at jeg kanskje burde vurdere å oppsøke pysokolg eller coach.  Og når legene har gått i tanken om pysiske problem, så holder de fast ved det. Jeg måtte ta meg foreldrene mine til legen for å få dem til å fortelle legene at jeg IKKE hadde psykiske problem. Dere har ingen anelse om hvor sykt irriterende og ikke minst frustrerende det er å gå rundt å være syk uten å vite hva som er galt. Jeg følte jeg ikke ble tatt seriøst og at legene mente jeg bare bløffet. Jeg gruet meg til å dra på legen når et nytt problem oppstod, for jeg visste hva de kom til å si. «Alle prøvene er normal, du er frisk». Alt de kunne fortelle meg var hva det ikke var.  Vinteren før jeg sluttet på skolen var den aller verste tiden, jeg klarte ikke å sove men var likevel helt totalt utmattet og trøtt. Jeg klarte såvidt å få i meg mat og gikk drastisk ned i vekt. Det var da jeg visste at jeg ikke klarte å gå på skolen mer og avbrøt skolegangen min på sisteåret på videregående. Jeg ble riktignok en god del bedre etter dette, jeg var ikke frisk, men det var ikke noe jeg ikke kunne tåle lenger. Så jeg ble vandt med det.
 
Men det var ikke slik for alltid, jeg tok på meg en jobb til og begynte på skolen Jeg begynte også å trene og ble som regel skikkelig utmattet i flere dager etter treningssøkten, men fortsatte fordi jeg trodde jeg bare var i skikkelig dårlig form. Og da ble jeg plutselig igjen mye dårligere og kunne oppleve anfall i ny og ne. Jeg fikk et anfall på jobb en dag og ble hentet med ambulansen, dro til legen og dro like fort hjem igjen for alt var normaaaalt….slik fortsatte det litt til. Jeg var så utrolig lei og sliten av å være lei og sliten. Til jeg tilslutt ikke orket mer av å bli fortalt gang på gang at jeg er frisk og oppsøkte en privat lege. Etter kun en legetime på 30 minutt klarte hun å finne ut hva det var. Hun mente det hørtes ut som et postviralt syndrom. Men jeg måtte få en grundig utredning for å være sikker. Vel, jeg gikk skole og hadde ikke råd til å dra til privat lege så ofte, så jeg oppsøkte fastlegen min igjen i det offentlige systemet. Denne gangen gikk det mye bedre, vi fikk startet på utredning og etter litt fikk jeg endelig en diagnose. Jeg har ME, et kronisk utmattelse syndrom.
 
Jeg håper og ber hver dag om at jeg skal bli bedre og orke litt mer hver dag. For det er så sinnsykt frustrerende å ikke orke like mye som de fleste på min alder. Det er urettferdig egentlig, men slik er det bare og det må jeg bare godta. Jeg burde egentlig bare være takknemlig for at det ikke var noe livstruende som feilet meg. Det er så mange andre so har det mye verre enn meg, og hvis man ser på det slik så hadde jeg et ganske heldigt utfall.
 
Det var faktisk nå i sommer at jeg fikk vite at det er ME jeg har. Etter det har jeg vært sykmeldt i 3 måneder og nå har jeg såvidt begynt å jobbe igjen. Jeg skal ikke gå skole i år og fokusere på å bli bedre (forhåpentligvis mye bedre). Slik at jeg kan klare å utføre mine planer om å gå på skole i Bergen neste år. Jeg har såklart blitt mye bedre siden min verste periode, jeg begynner å føle mye mer som meg selv igjen og har fått tilbake livsgleden for fult. Det er kjipt å være syk, men det er ikke verdens undergang. Keep on smiling sier jeg bare! (hørte akkurat hvor sykt cheesy det der hørtes ut, beklager). 
 
Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å dele denne historien på bloggen, men for å være helt ærlig så er denne sykdommen en stor del av meg nå og det er ikke noe jeg kan legge skjul på. Det blir nok ikke flere slike innlegg her på denne bloggen, siden jeg vil heller fokusere på det positive i livet og her på bloggen kan liksom alt være sprudlende og fint. Så jeg vil ikke ødelegge det.
 
IMG_9044
IMG_9103

Hey!

Vet ikke om dere har lest det, men i Ålesund så var det syv russ som stjal pingvinkyllinger fra atlanterhavsparken her og satt de ut i det fri. Disse pingvinkyllingene kan ikke overleve lenge uten moren sin ut i kulda og russene nekter å fortelle hvor de har lagt de fra seg. Jeg syns dette her er så utrolig trist. Det knuser hjertet mitt at noen kan være så utrolig hjerteløse. Det virker som at mange tenker at i løpet av de 17 dagene man er russ så kan man bare gjøre som man vil uten at det skal få konsekvenser. Det er så sinnsykt tankeløst og ikke minst idiotisk. Jeg blir sint av å lese slike ting. Jeg var jo som sagt ikke russ når jeg hadde sjangsen, jeg kjøpte russebukse osv, men fant fort ut at jeg ikke var så utrolig giret på å drikke meg full hver eneste dag. For det er det russetiden har blitt, bare alkohol og faenskap. Så jeg droppet det, og det er jeg glad for. Jeg er ingen party-jente og det å være russ hadde aldri vært noe jeg hadde hatt glede av. Misforstå meg rett, jeg har ikke noe i mot russ, det er såklart mange som fortsatt klarer å beholde standardene sine i løpet av de 17 dagene. Og jeg hadde sikkert blitt like forbannet på de som tok pingvinkyllingene om de ikke hadde vært russ og. Men det er så alt for mange som bare driter i alt i russetiden og tror at det er greit! En dag sto jeg og en eldre dame å ventet på bussen i byen, en russebuss kjørte forbi og sprutet vann på den stakkars damen. Jeg syns dette er så utrolig feil…..selv om det bare er vann. Hvor har det blitt av moraler? Hva er deres tanker om dette?

Anywho…dagens lunsj bestod av en kyllingsandwich og en nydelig smoothie. Oppskriften på denne herlige smoothien kommer om ikke så lenger. Jeg laget den i går og siden da har jeg allerede laget den 4 ganger til. Nam!

God helg, alle sammen. Det er FREDAG!

IMG_0814 IMG_0792 IMG_0830 IMG_0806 IMG_0829 IMG_0796

Hola chicas!

Har dere tenkt over hvor heldig vi egentlig er? Som har en plass å bo, kan gå på skole å få en utdanning, kan få i seg mat skikkelig mat hver dag og som ikke minst har kjærlighet. Jeg er så utrolig takknemlig for alt dette. Det er langt ifra mange som har dette. Hvertfall når det kommer til skole, jeg ser så sinnsykt mange som bare kaster bort skoletiden og ikke bryr seg om noen ting annet enn å være ung og dum. Jeg selv har ikke likt skole og har aldri tatt det seriøst før nå, kanskje fordi jeg har blitt litt eldre og nå forstår at det er viktig. Skole åpner så sinnsykt mange muligheter og du kan ærlig talt gjøre og oppnå akkurat det du vil!

Alt for mange tar livet for gitt. Jeg tar meg selv i å tenke på å være redd for at jeg kommer til å ende opp med en dårlig jobb som jeg hater eller ingen drømmer og mål som jeg har oppfylt. Men herregud, vi har det så innmari godt uansett hva!

Og at vi har kjærlighet ikke minst, det er et utrolig viktig punkt i livet! Uten familien og vennene mine hadde jeg ikke visst hvem jeg var. Mamma ga meg kjærlighet fra dag 1 og har gjort det hver eneste dag i snart 19 år og har behandlet meg på en måte som jeg ønsker å behandle andre. Det er hun som har formet meg mest i løpet av livet, jeg er den jeg er takket være henne. Det er hun som har gitt meg mat, tak over meg og omsorg. De fleste kjenner seg igjen. Tenk på hvor utrolig heldig vi er. Vi må aldri tenke på om vi klarer å overleve til neste dag.

If you have food in your fridge, clothes on your back, a roof over your head and a place to sleep you are richer than 75% of the world.

If you have money in the bank, your wallet, and some spare change you are among the top 8% of the world’s wealthy.

If you woke up this morning with more health than illness you are more blessed than the million people who will not survive this week.

If you have never experienced the danger of battle, the agony of imprisonment or torture, or the horrible pangs of starvation you are luckier than 500 million people alive and suffering.

If you can read this you are more fortunate than 3 billion people in the world who cannot read it at all.

IMG_3498 IMG_3531 IMG_3537 IMG_3543-Recovered IMG_3548IMG_3478