For 4 uker siden bestemte jeg meg for å begynne å trene regelmessig. Jeg har hele livet mitt unngått dette. Rett og slett fordi jeg hatet det. Jeg mente det var tortur, det var jo så vondt! Jeg har alltid fått dårlig karakter i gym, mest fordi jeg skulket så og si gymmen hele tiden, jeg »glemte» gymtøy.

Jeg har alltid vært den svake jenta, den svakeste jenta i klassen, den svakeste jenta i vennegjengen. Men nå skulle det bli slutt på det, jeg var lei av å bare være tynn og svak! Selv om jeg kun har trent i 4 uker så har jeg allerede nå begynt å merke forskjell. Jeg kjenner meg mye sterkere og øvelsene jeg gjør blir til slutt en lek for meg. Akkurat det er så motiverende, og jeg får lyst til å fortsette å presse meg lenger hver gang. Jeg er faktisk ganske stolt av meg selv om jeg får lov å si det selv. Jeg er stolt fordi jeg for har klart å gjøre noe jeg hater om til noe jeg liker. Jeg er stolt av resultatet jeg har fått og kommer til å få. Jeg har begynt å få glede ut av treningen og føler at jeg får utbytte av det.

Jeg trener ikke hardt, har sirkeltrening med enkle kroppsvekt øvelser tre ganger i uken. Resten av dagene går jeg på turer eller sykler. Jeg jogger ikke, vel…fordi jeg hater å jogge. Det kommer jeg aldri til å like, da velger jeg å gjøre andre ting istedenfor å bli demotivert. Jeg trener altså kun i en halvtime de dagene jeg faktisk gjør det. Jeg er ikke ute etter å bli kroppsbygger eller bikini fitness modell, så da er dette nok for meg.

IMG_7064 IMG_7057 copy